Sommerfestival for alle

Temaet for åres Videre Sommer-festival var «Evangeliet». Men hva er evangeliet egentlig? Hva var evangeliet Jesus forkynte og demonstrerte? Hvordan responderer vi på evangeliet? Og hvordan lever vi evangeliet? Disse spørsmålene stod sentralt under bibeltimene og i forkynnelsen under festivalen. 
– Jeg synes vi har hatt en fantastisk festival! Talerne har truffet hodet på spikeren slik vi hadde tenkt det, og det virker som om folk har kost seg veldig, sier festivalleder Hanne Marie Moi.

Hvorfor dette temaet?
– De siste årene har vi merket en lengsel for mer av Gud på Videre Sommer, og vi ønsker å sette ord på hva evangeliet er og hva det ikke er. Jeg tror vi misforstår en del. Det handler ikke om hva Jesus har gjort for meg, men om hva Jesus gjør for Gud på korset, og at jeg får være med på det. Det er et ønske om å gå tilbake til kjernen, og hvordan vi kan respondere på det. Leve i overgivelse. Jeg synes det er kjempekult at ungdommene har sannhet som tema. At de tør å sette ord på det, og være så radikale, tror jeg er bra og viktig. Særlig i en tid hvor mange leter etter sannheten og søker til kirka. 

– Det er helt fantastisk at vi har fått Camp Støperiet hit! Jeg synes det er kjempebra at vi har klart å lage en overgang fra FRIK til unge voksne, og det virker som de unge voksne som har vært her har hatt det veldig fint, og følt tilhørighet på festivalen. Så er det stort at vi har spilt inn lovsangen kollektiv som kirkesamfunn. Jeg tror eierskapet blir helt annerledes når så mange er med og synger, det er fantastisk. 

Daniel Dahl som ledet lovsangprosjektet, har vært med og ledet lovsangen på FRIK-festivalen siden 2022 og Videre Sommer siden 2023. Til daglig er han musikkarbeider i Hånes Frikirke. 

– Lovsangsinnspillingen gikk så utrolig fint! Vi var en godt samstemt gjeng med alt fra teknisk, media, lovsang og møteprodusenter. Dette er jo et prosjekt som involverer ganske mange aktivt med i lengre tid, men alle var bare så motiverte, rause og ivrige etter å få til en produksjon som skulle være med å vise det vi opplever og erfarer hver sommer på Videre Sommer, sier Dahl. 

– Fra første gang sangene ble sunget sang forsamlingen med av full hals, vi opplevde virkelig at dette var et stort VI, og at skillet fra scene til gulv var borte. Alle i hallen sto i en felles beundring av Gud gjennom tekster skrevet fra våre egne miljøer, og våre hjerter. Responsen i ettertid har vært overveldende, vi har fått meldinger og epost om når sangene kommer ut i lengre tid. Flere har bedt om opptak av sangene så de kan begynne å bruke dem i egne forsamlinger, sier han. 

Geir Øystein Andersen er daglig leder ved Frikirkens hovedkontor, og er med på Videre Sommer på tredje året med familien. 
– I «gamledager» var vi innom Visjon noen ganger, sier Andersen, som oppsummerer festivalen som viktig og oppmuntrende. 

– Det var en nydelig konsentrasjon om kjernen i evangeliet, sprengfulle bibeltimer, lange forbønnskøer, masse fellesskap og mennesker i Tunet. Jeg synes det er særlig viktig og oppmuntrende med Frikfestivalen, og tror ikke vi aner rekkevidden av dette, sier Geir Øystein Andersen, og retter en stor takk til FriBU for det han mener er en av Norges viktigste sommerfestivaler for tenåringer. 

Festivalen har bydd på mye gøy, crazy og innholdsrike familiesamlinger, med lovsangsinnspilling til albumet «Frikirkens Lovsang», som synoden har finansiert sammen med FriBU. Og, for et sommervær! Dette er Norges smilehull på sitt beste. 

Hvilken betydning tenker du at dette årlige arrangementet har for kirkesamfunnet?
– Dette er noe av det viktigste vi gjør sammen. Sterke historier i møte med glade og slitne besteforeldre som investerer dager sammen med barnebarna, gir tanker om evighetsverdi. Mennesker fra mer enn halvpartene av menighetene møtes. Viktige møter skjer på tvers av generasjoner og meninger og ulike uttrykk, gir nye bekjentskaper, og vedlikeholder relasjoner og opplevelsen av å tilhøre hverandre. 

Per Kristian Rønning er flerkulturell konsulent i Frikirken, og bor selv i et flerkulturelt nabolag. På seminaret «Den flerkulturelle Frikirken» snakket han om hvordan vi som enkeltpersoner og menigheter spiller en rolle i hvordan Frikirken kan bli en kirke, bestående av mennesker fra de ulike folkeslagene og kulturene som omgir oss i Norge i dag. «Hva er min, din og menighetens rolle i dette?» utfordret han. 

– Daglig ser jeg mennesker på bussen, i barnehagen og på skolen, som har en annen etnisk opprinnelse enn meg. De kommer fra Libanon, Polen, Etiopia, Kurdistan og flere andre steder. Dette er helt vanlig for meg og ungene mine. Derfor er det unaturlig når vi kommer i kirken, at alle er hvite etniske nordmenn. Vi ønsker å tette avstanden mellom disse virkelighetene. Martin Luther King sa «den mest segregerte timen i uken i Amerika er søndag morgen». Frem til 1960-tallet fantes det nesten bare etniske nordmenn, pluss samer, i Norge. Siden 1970-tallet har antall innvandrere økt til cirka 20 prosent. Likevel er det et kunstig skille mellom verden inne i kirken, og utenfor, sier Rønning. 

Han beskriver hvordan menigheter helt konkret kan være med og inkludere mennesker med annen et­nisk opprinnelse i fellesskapet. Se for deg en menighet med medlemmer i 60-årsalderen, som ønsker at det skal komme småbarnsfamilier til menigheten. Hvordan få det til, og legge til rette for at de skal trives?

– Kanskje kan dere kjøpe inn noen leker? Da føler man seg fort ønsket og velkommen. Hva kan en slik leke­kasse, i overført betydning, bety når man kommer som fremmede inn i menigheten? Det handler om å skape det rommet som trengs for at de skal føle seg velkommen. Et av høydepunktene for en dame, hun var konvertitt, som var med hit på festivalen for noen år siden var å få være med å dele ut nattverden. 

– Poenget er at de ønsker å være med og bidra, ikke bare være mottakere. I noen menigheter er dette en realitet, i andre ikke. Dette handler om mer enn aktiviteter, det handler om hvem vi er. Så hvordan kan vi bli et flerkulturelt fellesskap? Jeg tror at det å føle at her kan jeg komme som den jeg er, er noe av det viktigste. Vi kan jobbe for å skape det rommet, både i menigheten, i hjertene våre og i timeplanen. Det er lett å tenke at jeg har alt jeg trenger, at jeg har nok venner. Men da mister vi muligheten til velsignelsene dette kan føre med seg.

Det er viktig å være bevisst på at det finnes to typer innvandrere, mener Rønning. Der den ene har en viss arv og kunnskap om kristen tro, er den andre helt ny i troen. Og det tar tid å få dette inn under huden. 
– Minoritetsgrupper oppgir nærmest sin identitet for å bli en del av et større fellesskap, mens ved å integrere blir man en del av et større fellesskap uten at man trenger å gi slipp på den man er. Jo mer enhetlig kulturen er i en menighet, dess vanskeligere er det å skille seg ut. Det er bra med norsktreningskafe og slike ting, men det kan også være fint å kunne snakke engelsk eller farsi, slik at man ikke bare må jobbe med å «komme inn», sier han.

Rønning påpeker til forsamlingen på seminaret at mange av oss kanskje har vært kristne mer eller mindre hele livet, og vi kjenner årshjulet til menigheten og kirken vår.

– Men det er ikke gitt at de nye troende vet dette. En dame jeg snakket med for noen år siden var helt fortvilet fordi ingen fra menigheten hadde ringt henne. Det var sommer, og familien hadde problemer. Noen konvertitter opplever det vanskelig med sine egne landsmenn og familier, det kommer an på hvor de kommer fra. Men noen nasjonaliteter passer mer på hverandre enn andre.

– Jeg tenker at vi må holde opp det bibelske perspektivet. Forfølgelse av kristne har eksistert i 2000 år. Vi ser tegn og under og at evangeliet har framvekst, men også forfølgelse. Så må vi tørre å stå sammen med dem det gjelder, sier Per Kristian Rønning. 

Grete og Terje Stave Johannessen fra Kristiansand Frikirke deltok på seminaret. – Dette er en tematikk som er veldig treffende i vår tid, og vi ønsker å se et større mangfold på mange områder i våre menigheter, der det flerkulturelle er en del av det, sier ekteparet.

Misjonsløpet på Videre Sommer samlet inn mer enn 330 000 kroner, og sammen med kollektene som ble gitt kom det inn til sammen over 400 000 til Frikirkens misjonsarbeid blant flerkulturelle.

Marte Glad er Ung voksen-konsulent i FriBU, og hadde ansvaret for Camp Støperiet på festivalen. 

– Overgangen ungdom til ung voksen kan være en utfordring i kirkesammenheng. Det er fort å falle mellom to stoler som ung voksen og ikke etablert. Du er ikke lengre i målgruppen for FRIK, men kjenner deg heller ikke hjemme i det etablerte som Videre Sommer i hovedsak har vært for, sier Glad. 

– Derfor vil vi i FriBU forsøke å gjøre denne overgangen mindre, og vi ønsker å se at unge voksne også finner sin plass i generasjonsfellesskapet på Videre Sommer. Vi har også lyst til at det skal være en tydeligere bro mellom FRIK og Videre Sommer, slik at det er enklere for ungdom og unge voksne å bli med på festivalen når de ikke lengre er målgruppen på FRIK eller ikke er medarbeider der lengre, sier hun. 

Under årets festival ble det derfor en egen landsby for deltakere mellom 19-35 år. Mer enn 20 deltakere var fordelt på ukespass og helgepass, pluss noen dagspass og en god gjeng medarbeidere i aldersgruppen. 

– Det ble veldig godt tatt imot blant målgruppen, men også andre la merke til tilbudet og ga positiv respons for å skape en plass for unge voksne. En del av gjengen har vært på FRIK og Videre Sommer flere år, mens det også var en gjeng som ikke har vokst opp med noen av festivalene og hadde sin første gang på Videre Sommer i år, ifølge Glad.

Fokuset i år var, som et nyoppstartet prosjekt, å skape en møteplass for målgruppen. 

– Vi ønsker at Camp Støperiet skal være en plass for å være sammen, med lave skuldre, bli kjent på tvers av menigheter og å sammen kunne delta på programmet til festivalen. Vi hadde ikke så mange egne programposter, men noen små happeninger ble det i løpet av festivalen. Ellers deltok vi på festivalens program sammen. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på i etterkant. Opplevelsen fra deltakere og styret for Camp Støperiet er at det ble et godt og inkluderende fellesskap. Vi har også fått tilbakemelding på at det ble mer trygt å delta på festivalens program når man gjorde det som en gjeng, sier hun. 

– Det blir Camp Støperiet neste år også, og vi er så smått i gang med planleggingen av dette. Ønsket er at VIDERE Sommer skal være en festival for alle generasjoner i Frikirken, og det håper vi at slike justeringer kan være med å bidra til. Vi gleder oss veldig til å gjøre Camp Støperiet igjen! 

GUDSTJENESTE Synodeleder Tor Erling Fagermoen og festivalleder Hanne Marie Moi deler ut nattverd.